Forfatter: linda_acay@hotmail.com

Hvor vanlig er det med tanncyster hos boxer, og hvorfor er det viktig at vi er oppmerksomme på det?

De siste årene har vi hørt om flere og flere tilfelle der det oppdages tanncyster hos boxere. I de mest alvorlige tilfellene kan cysten ha skadet kjevebenet ved at det har smuldret opp sånn at det kan brekke.

Hva er tanncyster?

Tenner som ligger nede i kjeven og som ikke vokser fram kan gi opphav til tanncyster. Tanncyster er hulrom i kjeven som er fylt av væske. På boxer gjerne ved P1, se bilde med oversikt over hundens tenner.
Det kan ha svært alvorlige konsekvenser for den aktuelle hunden om ikke tilstanden oppdages, og behandles tidlig. Cyster er omsluttet av en kapsel, og er ofte saktevoksende, men vi ser også tilfelle der det har gått veldig fort. Tennene i nærheten av cysten skades som følge av cystens vekst. Cysten vil gradvis hule ut knokkelen ved å ekspandere og ødelegge omkringliggende kjeveben.

Hvordan behandler man tanncyster?

Behandlingen er kirurgisk fjerning. Det er viktig at hele cysten og kapselen den ligger i fjernes for å unngå at det dannes en ny cyste av restcellene.

Hvordan oppdager man at hunden har tanncyster Det er alltid en god idé å røntge hvis en hund mangler tenner. Men man skal ikke se seg blind på at alle tennene er der, det kan finnes dobbelt sett eller flere tenner enn standard. Boxeren skal røntge for HD og spondylose. Pass på å få tatt bilder av kjeven med det samme, selv om det ikke er noe krav om det.

Konsekvensen av at tanncyster får være ubehandlet er at kjeven kan brekke fordi de er helt oppsmuldret. Hunder med påviselig tannmangel bør røntges ved ett års alder, gjerne tidligere, for å utelukke problemet. Det er fremfor alt kortsnutede hunder som har risiko for å utvikle tanncyster (Boxer, Chi Tzu, m.fl.). 

I 2018 holdt spesialveterinær Hanne Ellen Kortegaard ved Institutt for klinisk veterinærmedisin, Universitetet i København et foredrag for Fellesnordisk boxerseminar. Der fikk vi eksempler fra seminardeltakerene fra Finland, Danmark og Tyskland på undersøkelser de har gjort på tanncyster. Du kan lese mer om det i posten jeg har skrevet om Fellesnordisk boxerseminar.

Det er kommet en ny tannbehandling ved reparasjon av kjeveben, PRF. Det finnes to andre behandlingsmuligheter. Konvensjonelle kirurger foretrekker kanskje å stabilisere et kjevebrudd med plater og skruer. Dette kommer ofte i konflikt med tannstrukturer og kan dermed forårsake nye problemer som kan være vanskelig å rette opp i senere.

Mer her:
https://www.nkk.no/nkks-brachycephalrad/category1272.html

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/33035/Master-Wold-Kristoffersen-Wium.pdf?sequence=2&isAllowed=y

http://dyretannklinikken.no/

Vi i Boxerhuset ønsker alle som følger oss et riktig godt nytt år, og takk for 2019

Jeg er trist. Det som skulle bli glede for både oss, og valpekjøpere ble dessverre ikke slik. 

Karma fødte 9 dødfødte valper fra torsdag morgen til mandag morgen. Det hele startet onsdag da Hege reagerte på at Karma oppførte seg som om hun var uvel. Hege fikk veterinær Lene Rasmussen til å se på Karma, det var allerede da avtalt time hos veterinær på torsdag for røntgen. Nå ble det endret til ultralyd. Karma fødte en valp natt til torsdag, og hjertene vår sank. På ultralyden torsdag så vi 4 små hjerter som banket med fin rytme. Nytt håp om at det skulle gå bra.

Vi dro derfor hjem igjen beroliget. Karma skulle ha ro.

I løpet av natt til fredag kom det en valp til. Ny fortvilelse. På fredag dro vi derfor til veterinær på nytt for å få sjekket om alt var bra med Krama, som var vår første prioritet, og med valpene. Det var fortsatt hjerteslag, men litt svakere enn dagen før. Nytt håp.

Heldigvis fortsatt ingenting i veien med Karma.
Ingen feber eller andre tegn på at hun ikke hadde det bra. Hun fikk nå antibiotika for så sikre at hun ikke skulle få noen betennelse eller infeksjon. Dessverre er det ikke noe man kan gjøre for å stoppe fødselen, og valpene på dag 54 i drektigheten var enda ikke så utviklet at de ville vært levedyktige utenfor livmoren. Så da var det ikke aktuelt med keisersnitt. Så da ble det å dra hjem og vente videre. 2 valper til kom i løpet av fredagen.  

Lørdag kveld var vi inne til akutt time på veterinærkontoret
Vi var da bekymret for om det satt en valp fast i fødselskanalen. Lene fant da et hjerte som slo, og vi tok røntgenbilde for å se hvor mange vi kunne forvente oss. Vi så 4 fostre. Etterpå diskuterte vi litt oss i mellom om det kunne være 5, men kom til at det nok var 4.

Natt til søndag fødte Krama 2 valper og natt til mandag 2 valper. Det vi trodde var siste valp kom 04.00 mandag morgen. Nå var både Karma, Hege og Tor Einar slitne etter fødsler, nattevåk og bekymringer.

Vi trodde at det hele nå var over nå.
Det var avtalt en avsluttende undersøkelse hos veterinæren på tirsdag for å være sikker på at alt var i orden med Karma, før hun skal tilbake til familien sin igjen.

På kontroll tirsdag fant de utrolig nok enda et lite hjerte som slo.
Det ble da tatt keisersnitt, men valpen lot seg dessverre ikke redde ❤ Nå er det helt over her, Karma skal pleies, hun har det bra heldigvis. ❤ Vi har skrubbsår på hjertene våre, det har vært dype daler og høye topper den turen her.  En spesiell takk til Lene Rasmussen for ultralyd som tente et lys av håp da vi så at noen av de små hjertene slo – og for at hun er en så trygg person når ting er vanskelig. Takk også til de andre veterinærene og personalet på Rana veterinærkontor som er oppriktig dedikerte fagpersoner og mennesker og har gjort en kjempeinnsats for oss. Vi har vært i trygge, erfarne hender under dette marerittet.

Karma er en utrolig trygg, trivelig, sterk og fertil hund.
Vi er så lei oss for at det ikke blir noen valper etter henne. For et nydelig temperament. Vi tar med oss som en positiv informasjon at veterinærene som har behandlet henne mente det ikke hadde vært noe i veien for å forsøke en gang til, på bakgrunn av hennes helse og adferd. Hun er nå 5, 5 år gammel, og ett nytt kull vil ikke være aktuelt.

Hva kan dette skyldes?
Veterinærene kan dessverre ikke gi oss noe sikkert svar på det. Det skyldes ikke stress, det var de klare på. Fostrene har vært i ulike stadier av utvikling, så noe må ha oppstått underveis. Veterinærene lurte på om det kunne være herpesvirus. Vi har testet for det. Andre muligheter veterinærene nevnte er dårlig blodtilførsel, eller dårlige morkaker. Vi må nok slå oss til ro med at det er en av de triste tingene som dessverre kan oppstå, og denne gangen rammet det oss.