År: 2017

Helgen 11-12 november deltok jeg  på Nordisk Boxerseminar på Gardermoen arrangert av Norsk Boxerklubb
Det var deltagere fra Boxerklubbene i Finland, Sverige, Danmark og Norge. Vi var både tillitsvalgte, oppdrettere og alminnelige boxereiere, folk som engasjerer seg i rasen vår. Representanter for avlsrådene i de fire landene hadde møte på fredagskveld før seminaret. Tilbakemeldingen var at det alene var verdt reisen til Norge.

På lørdag var det 4 foredrag om boxerens helse.
Det første foredraget var om nyresvikt, diagnoser og endringer i betegnelser på nyresykdom av Reidun Heiene som er dr.sciet, spesialist i indremedisin og nyresykdommer. Hun er også styremedlem i IRIS (International Renal Interest Society) og WSAVA Renal Standardsization Group.

Vi fikk en grundig gjennomgang i typer av nyresykdommer, nyrene og urinveienes oppbygging og funksjon, av nyresykdom, hva prøvesvar forteller oss, begreper og hvordan begrepene og diagnosene på nyresykdom har endret seg.
Hun fortalte litt om historikken fra det ble oppdaget at vi hadde et gryende problem med nyresvikt på boxer og frem til i dag

Professor Frode Lingaas ved NMBU snakket om nyresvikt, arv og oppdatering fra forskningsprosjektet på nyresvikt.

Han rapporterte om sitt daglige arbeid med prosjektet og samarbeidet med andre som forsker på nyresvikt. Arbeidet i prosjektet har blitt noe forsinket på grunn av bemanningsproblemer i samarbeidsland, men heldigvis er de nå i gang igjen for fullt på alle fronter.

Linda Jokerud – veterinær, boxereier og oppdretter med kennelnavnet Boxerknock, ga oss et personlig innblikk i en boxereier og oppdretters erfaring med nyresvikt.

Lotta Johanson fra den Svenske Boxerkklubben viste en video om kneleddsproblematikk av Åke Hedhammar .

Vi avsluttet dagen med en hyggelig felles middag på Messa.

Første tema på søndag var funksjonell anatomi og rasestandarden for boxer. Foredragsholder var dommer, boxereier og tidligere oppdretter Linda Näslund.

Linda Näslund jobber i dag med rehabilitering av hunder som er skadet, blant annet på grunn av dårlig konstruksjon. Vi fikk en grundig gjennomgang med gode eksempler på hvorfor det er viktig å forholde seg til rasestandarden og unngå overtyping.

Det var gruppearbeid der vi skulle finne tre fortrinn og tre feil ved egen hund og deretter diskutere hvordan dette kunne påvirke hunden. I plenum gikk vi gjennom hvilke typer fortrinn og feil som var diskutert i gruppene, og hva vi så at vi har som felles utfordringer i rasen i norden.

Lotta Johanson fra den svenske boxerklubben holdt et foredrag om mentalitet og hvordan mentaltester kan være et avlsverktøy.

Det er andre gang det avholdes et felles boxerseminar. Første gang var det et skandinavisk seminar, der NBK og den Danske Boxerklubben deltok.
Denne gangen var det hele fire land som var representert. Seminaret var for alle, både boxereiere, oppdrettere og tillitsvalgte i klubbene. Tilbakemeldingene fra alle kanter var at det var nyttig, både med tanke på det faglige innholdet, men også det å møtes og snakke sammen om rasen vi brenner for.

Avlsrådet i Dansk Boxerklubb sa da de reiste hjem at de var inspirert, og klare til å begynne planleggingen av neste års felles Nordiske boxerseminar i Danmark.  Jeg oppfordrer alle til å melde seg på ved neste mulighet.

En stor takk til alle som deltok for en hyggelig og lærerik helg.

Vi hadde planene klare, avtaler i boks og forberedelsene godt i gang for paring i november-desember og kull til våren her i Boxerhuset. Mokka skulle få møte en kjekk tysk boxer og vi så for oss et kull med flotte valper over nyåret.

Fordi vi skulle reise til Tyskland måtte Mokka få rabiesvaksine. Og ikke før vi hadde fått satt vaksinen kom Mokka i løp. Fordi det må ta minst 21 dager fra førstegangs rabiesvaksinasjon før man krysser landegrensene måtte vi bare utsette planene våre. Vi kunne ikke komme inn i Tyskland, og heller ikke tilbake til Norge igjen i tide til andre forpliktelser. Da var det ikke annet å gjøre enn å utsette planene til neste løpetid. Dumt, for vi hadde gledet oss til dette. Men et halvt års utsettelse går greit. Mokka er bare 3 år og det har ingen hast.

Foto: Vigdis Kroken

Inseminering

Vi kunne selvfølgelig ha importert sperm og inseminert Mokka. Da hadde vi unngått problemet med rabiesvaksinen som ikke rakk å bli gyldig. Men fordi Mokka ikke har hatt valper før vil vi helst at hun skal pares naturlig.

Vi har ikke hatt noen problemer med at tispene ikke vil la seg pare, sånn sett hadde det ikke vært problematisk å inseminere. Våre tisper har hatt ukompliserte drektigheter og fødsler og stort sett store kull med fin fødselsvekt på valpene.
Det beste er likevel en naturlig paring der man kan se at tispen og hunden ikke har vansker med dette. Hvis det er vanskeligheter bør man vurdere om hunden skal brukes i avl i det hele tatt.