Mye kan skje i løpet av en drektighet og en valpefødsel. Også kommer den sårbare første tiden etter fødselen, mye kan skje da også.
Natten til 23. august kom det 5 valper. Først en hann på 355 gr også kom det 4 store tisper på ca 500 gr. Adiva fødte greit og var en flink førstegangsmor. Så stoppet det opp på morgenkvisten. Vi hadde vært hos veterinær og tatt røntgen, så vi visste jo at vi ventet oss 7, antagelig 8 valper. Når fødselen har startet skal det helst ikke gå mer enn 2-3 timer mellom hver valp, så da det var gått 3 timer og ingen ny valp kom kontaktet vi veterinær. Vi fikk komme inn med en gang, og veterinær Lene satte både kalsium- og riefremmende sprøyter. Hun fikk tatt ut en stor gutt på 555 gr med skje. Så ble vi sendt hjem med en ny riefremmende sprøyte som skulle settes etter et par timer.
Så satte jeg min aller første sprøyte, og ventet spent. Men det kom ingen valp, så vi måtte tilbake til veterinæren. Og da ble det keisersnitt. Det viste seg at det var en ¨¨liten¨¨ tispe på 300 gr som lå veldig kroket, og derfor ikke kunne komme ut naturlig. 300 gr er en helt normal fødselsvekt, så liten ble hun bare sammenlignet med de mye større søsknene.
Ingen av de to minste ville die hos Adiva, så da ble det flaskeforing på morsmelkerstatning. Da må de ha flaske hver time, halvannen time. Så det ble noen travle, slitsomme døgn. Natt til fredag, den tredje dagen ble hannhunden slapp og etter hvert fikk jeg ikke i han melk. Fredag morgen var jeg hos veterinær med han. De forsøkte, men etter hvert fikk han pusteproblemer, og da lot de han få slippe. Tispen var da i god form, og jeg fulgte opp med foring hver halvtime med pipette, for å være sikker på at hun ikke ble dehydrert og å ha kontroll på hvor mye hun faktisk fikk i seg. Utover fredags kveld og natt til lørdag så vi samme forløp som med hannen dessverre. Og tidlig lørdag morgen døde hun mens hun lå å sov på brystet mitt. Det er sjelden vi opplever det heldigvis, men når alt vi kan er forsøkt, og alt veterinæren kan også, da kan vi ikke gjøre mer. Trist, men av og til er naturen slik. Det er dessverre ikke alle som får leve opp.
Resten av kullet er store og sterke som små bjørner.
Det var noen utrolig slitsomme dager, og det kombinert med sykdom i familien har gjort at jeg dessverre ikke har fått oppdatert hjemmesiden slik jeg pleier. Jeg har delt noen direktefilmer på facebooksiden, og i familiegruppen vår.
Nå har jeg fått hjelp til å ta hodebilder av valpene, så det kommer en engen post med bilder.