Boxerhuset.com

Mye kan skje i løpet av en drektighet og en valpefødsel. Også kommer den sårbare første tiden etter fødselen, mye kan skje da også.

Natten til 23. august kom det 5 valper. Først en hann på 355 gr også kom det 4 store tisper på ca 500 gr. Adiva fødte greit og var en flink førstegangsmor. Så stoppet det opp på morgenkvisten. Vi hadde vært hos veterinær og tatt røntgen, så vi visste jo at vi ventet oss 7, antagelig 8 valper. Når fødselen har startet skal det helst ikke gå mer enn 2-3 timer mellom hver valp, så da det var gått 3 timer og ingen ny valp kom kontaktet vi veterinær. Vi fikk komme inn med en gang, og veterinær Lene satte både kalsium- og riefremmende sprøyter. Hun fikk tatt ut en stor gutt på 555 gr med skje. Så ble vi sendt hjem med en ny riefremmende sprøyte som skulle settes etter et par timer.

Så satte jeg min aller første sprøyte, og ventet spent. Men det kom ingen valp, så vi måtte tilbake til veterinæren. Og da ble det keisersnitt. Det viste seg at det var en ¨¨liten¨¨ tispe på 300 gr som lå veldig kroket, og derfor ikke kunne komme ut naturlig. 300 gr er en helt normal fødselsvekt, så liten ble hun bare sammenlignet med de mye større søsknene.

Ingen av de to minste ville die hos Adiva, så da ble det flaskeforing på morsmelkerstatning. Da må de ha flaske hver time, halvannen time. Så det ble noen travle, slitsomme døgn. Natt til fredag, den tredje dagen ble hannhunden slapp og etter hvert fikk jeg ikke i han melk. Fredag morgen var jeg hos veterinær med han. De forsøkte, men etter hvert fikk han pusteproblemer, og da lot de han få slippe. Tispen var da i god form, og jeg fulgte opp med foring hver halvtime med pipette, for å være sikker på at hun ikke ble dehydrert og å ha kontroll på hvor mye hun faktisk fikk i seg. Utover fredags kveld og natt til lørdag så vi samme forløp som med hannen dessverre. Og tidlig lørdag morgen døde hun mens hun lå å sov på brystet mitt. Det er sjelden vi opplever det heldigvis, men når alt vi kan er forsøkt, og alt veterinæren kan også, da kan vi ikke gjøre mer. Trist, men av og til er naturen slik. Det er dessverre ikke alle som får leve opp.

Resten av kullet er store og sterke som små bjørner.
Det var noen utrolig slitsomme dager, og det kombinert med sykdom i familien har gjort at jeg dessverre ikke har fått oppdatert hjemmesiden slik jeg pleier. Jeg har delt noen direktefilmer på facebooksiden, og i familiegruppen vår.

Nå har jeg fått hjelp til å ta hodebilder av valpene, så det kommer en engen post med bilder.

I dag har vi vært hos veterinæren og tatt røntgenbilder av Adiva.
Vi tar røntgenbilde for å finne ut hvor mange valper det er. Det er selvfølgelig spennende å få vite hvor mange valper som kommer, men det aller viktigste er å vite når vi er ferdige med fødselen, at alle valper er født og kommet vel ut.

Hvor mange kan du se?
Vi kan avsløre at veterinæren først s¨å 7 stykker. Men så telte han over en gang til, og da fant han 8 små kropper. Vi har opplevd flere ganger at vi har vært sikre på at vi var ferdige, og at tispen nå var tom… også kom det en til!
Hvor mange kan du se?

Fin rygg – litt om spondylose
På røntgenbildet ser vi også Adivas rygg. Boxere sjekkes for spondylose når de er 12 måneder gamle eller mer. Adiva ble sjekket da hun var 18 måneder gammel, og hadde da 0 på ryggen. Norsk Boxerklubb anbefaler også rerøntging når hunden er eldre, og støtter medlemmer som gjør dette økonomisk. Ryggen endrer seg gjennom livet, og for å vite om vi bruker gode avlsdyr må vi bruke hunder som ikke bare har ett godt resultat, men som har en god utvikling gjennom livet. Dette kan vi bare vite om vi rerøntger.
Som en ekstra bonus kan vi se at Adivas rygg ser veldigfin ut – selv om vi ikke er røntgenbildeavlesere

Ventetiden, første og andre trimester er passert.
Veien mot et valpekull. Torsdag 11. august er det 49 dager, eller 7 uker, siden andre paring og 2 uker igjen til forventet termin den 25. august.

Adiva har vært frisk og rask hele tiden. Hun er leken, litt trøttere, ekstra kosete og har blitt tung, men ellers som normal og har normal matlyst.

Hvor lang tid går en hund drektig?
Drektigheten er på 63 dager, eller 9 uker. Men alt mellom 57 og 70 dager regnes som innenfor normalen.

Drektigheten deles i tre trimester, som hver er på tre uker. Hundens livmor er formet som en Y, med to horn som valpene ligger i. Livmoren ser ut som dette bildet (hentet fra boken Valping av Anne L. Buvik og Tove Solberg, Landbruksforlaget)

Litt om fostrenes utvikling
I uke 3 er fosteremnene ca 1 cm lange, og begynner å feste seg i livmorveggen. Der fosteremnene fester seg dannes morkaken. Uke 3 er en sårbar tid.
I uke 4 blir for-og bakben tydelig utviklet, ørelappene synlige som små flipper, øret og øynene dannes denne uken. Fosterhinnene kan kjennes som små bobler på 2,5 cm, for de som har trening i det. Drektighet kan nå påvises ved ultralyd.

Vi har vanligvis ikke ultralydskannet våre tisper, men ventet til vi kan ta røntgenbilder ved uke 6 – 7. Grunnen til at vi velger å vente er at resultatet ultralyd gir er usikkert. Både fordi det kan være vanskelig å se, men også fordi fostre kan absorberes av tispens kropp underveis i drektigheten. Ved å vente til fosteremnene har et skjelett som er tydelig på røntgen er det en mulighet til å få et mer realistisk bilde av hvor mange valper vi kan vente oss. Men 6 uker er lenge å vente!

Andre trimester i drektigheten er nå lagt bak oss, vi er kommet til dag 47 i drektigheten. Vi har bestilt time til røntgen i neste uke, og gleder oss til å se hvor mange valper Adiva bærer på.

Adiva har alltid vært glad i mat og spiser godt nå. Men hun har ikke like god plass til mati magen, så vi har begynt med et måltid midt på dagen også de siste ukene. Hun skal ikke bli tykk, men vil i tiden fremover trenge litt mer næring enn hittil. Vi har så vidt kjent at valpene beveger seg, men fra neste uke, uke 7, skal det være mulig å se fosterbevegelser.

I uke 8 vil fostrene være ferdig utviklet, og man kan se valpene røre på seg. Da vil det være på tide å rydde valperommet vårt og ta frem valpekassen så Adiva får venne seg til den.