Hvorfor skriver jeg om OCD?
Vi har hatt noen få tilfelle av OCD på hunder som er kommet fra oss, eller er avkom av våre hunder. Det har gått bra med hundene, med ett unntak. Det var en nydelig liten tispe fra L -kullet som utviklet et alvorlig tilfelle av OCD i et kne.
Liten ble levert til eier 4 måneder gammel, etter avtale. Frem til da bodde hun hos oss, sammen med sin bror og søster. En måneds tid etter at Liten var levert begynte hun å halte og eieren tok henne raskt til veterinær, som konstanterte at det var OCD. Alt ble prøvd av eier, i samarbeide med oss, og den beste hjelpe som var mulig å finne ble oppsøkt. Dessverre var det ikke mulig å operere Liten og av dyrevernmessige hensyn måtte hun få slippe. Til stor sorg for hennes eier og for oss som oppdrettere og venner.
Jeg har forsøkt å lese meg opp på OCD og det er ikke helt enighet om årsak og arvelighet har jeg sett. Her er litt sammenfattet informasjon jeg har funnet:
Hva er OCD? Definisjon og årsak
Osteochondrose er en tilstand som oppstår i brusken i ett ledd. Leddflater har et lag av brusk som beskytter knoklene og gjør leddflaten glatt. Hvis denne brusken skades eller ikke utvikles normalt, får hunden smerter i leddet. Hvis brusken blir svak kan det løsne biter av den.
I hovedsak funnet i vekstperioden på de store hunderasene. Symptomer dukker som regel når hunden er 4 – 10 måneder gammel, og kan i teorien oppstå i alle ledd i kroppen. På hund sees OCD hyppigst i skulder, men også i albue, hase og kneledd er forholdsvis vanlig. OCD i skulder eller albue kommer ofte på begge bena. Årsaken til OCD er sammensatt. Det kan være arvelig, skyldes skade, hurtig vekst, feilernæring, hormonell ubalanse eller en kombinasjon av disse.
Symptomer
– Halthet på benet med OCD. Oppstår som regel ved 4 – 10 måneders alder og blir gjerne verre ved aktivitet og bedre ved hvile.
– Stivhet. Ved OCD i skulder vil ikke hunden strekke ut forbenet skikkelig.
Diagnose
Veterinæren undersøker for å finne ut hvilket ledd hunden har vondt i. Selve brusken synes ikke på røntgen, men det kan være nyttig for å utelukke andre mulige diagnoser, samt se etter skader på benvevet i leddflatene. For sikker diagnose må man bruke artroskopi der et lite kamera føres inn i leddet. Dette gjøres som regel samtidig med en eventuell operasjon.
Behandling og prognose
Overvektig hund må slankes. For å minske risikoen for OCD er det viktig å bruke et godt fôr. For unge hunder anbefales som regel operasjon. Unge hunder med OCD i skulder eller albue blir som oftest helt bra etter operasjon. OCD i knær og hase har mer avventende prognose. Prognosen avhenger av hvor store sekundære forandringer det er i leddet. Hunden kan som regel fungere som selskapshund, men ikke brukshund. Hunder med OCD skal ikke brukes i avl.
Denne informasjonen har jeg funnet på hundehelse.no og omskrevet litt. Her kan du lese den opprinnelige teksten:
http://www.hundehelse.no/osteochondrose-dissecans-ocd/
Lars Audell er SKK`s offisielle avleser av røntgenbilder. Fra starten i 1971 i svenske kennelklubben har han avlest over en milion bilder. Audell sier at det er nesten umulig i vite hvorfor visse raser får OCD. En valp som vokser for raskt, og får for mye mosjon har en høyere risiko for å rammes.
Defekt, trening eller traume?
Det vanligste leddet som rammes av OCD er skulderleddet.
Mange forskere hevder at det er en defekt i selve benet som gir OCD, mens andre mener at det er motion eller ett traume som gjør at brusket sprekker, og OCD oppstår.
Uansett hva man mener om det så er det kjent at en hund som beveger seg for mye, ikke har nok muskler til å dempe alle støt som skjelettet utsettes for. Før eller senere er det hundens ben og ledd som får ta støten.
Overbelastning er negativt
En valp som leker med en annen hund kjenner ikke at den er trøtt, og det er i disse tilfellene, når valpen ikke merker at den er «overtrøtt» at risikoen for OCD øker.
En hund som ikke omgås med andre hunder for lek og aktivitet, eller pleier å få springe løs, kan rammes av OCD den dagen den vel får gjøre dette. Når hunden får springe og leke som den vil kan den plutselige overanstrengelsen lede til OCD.
Audell poengterer at det absolutt ikke handler om at voksende hunder skal være i ro under oppveksten. Tvertimot så er det nødvendig at valpen får bevege seg ettersom pumpemekanismen i benet gjør at næring tilføres så brusken holder seg frisk, når hunden går. Vill lek med store hunder, og overanstrengelse er det man skal unngå.
Dette er en lett omskriving av informasjon hentet fra :
ER OCD arvelig?
¨OCD er ligesom HD og AD en multifaktoriel arvelig lidelse, hvor en hunds arvelige disposition sammen med de eventuelle negative miljøbelastninger, som den udsættes for, er afgørende for, om den udvikler sygdommen.¨
http://www.dkk.dk/side.asp?ID=
Ja, det er arvelig og hunder som har OCD skal ikke brukes i avl.
I linjer der vi vet at det forekommer må vi som oppdrettere velge partnere som ikke har det i sine linjer, eventuelt tenke oss svært nøye om før vi gjennomfører en paring der vi har lidelsen på begge sider i stamtavlen.