Odile og matmor har vært på reise

Vi har spennede tider foran oss igjen i Boxerhuset

I januar var vi ferdig med siste nødvendige helsetest for Odile, og klar til å gjøre aller siste forberedelser for et valpekull, å finne riktig hannhund. Jeg hadde allerede for lenge siden gjort meg opp noen tanker om hva det var jeg så etter.

Med Koronapandemien og innreiseforbud i flere land ble det riktig spennende om vi ville få til dette. Kabalen med potensielt aktuelle hannhunder ble annerledes enn jeg hadde sett for meg.

Det er selvfølgelig en mulighet å importere frossen sperm, for å inseminere. Men det aller beste er om det er en naturlig paring, særlig fordi det er Odiles første kull. Vi ønsker jo å vite at hundene våre kan reprodusere seg naturlig. Så jeg konsentrerte meg om hannhunder i Norge.

Jeg kontaktet hannhundeier Monica og Jan Vidar Bakker, og forhørte meg om en kombinasjon av Odile og deres Bolt var aktuell for dem.
Bolt, Agamenon Of Troy By Siennabox, er en spansk import. Han er norsk utstillingschampion og svensk juniorvinner 2017, han har bestått NKKs kåringsprøve. Bolt har følgende helseresultat; HD A, Spondylose 2 og Dopplertest på hjertet. Bolt har 2 kull etter seg fra før. Ett av kullene er gammel nok til å ha helseresultat. 3 av avkommene er dopplertestet med negativ status for aortastenose, og det er et pluss. I tillegg til Bolts og avkommenes helseresultat la jeg spesielt vekt på Bolts gode temperament. Bolt blir for eksempel brukt som ¨terapihund¨ i kurs som Jan Vidar holder. Bolt har også deltatt på Dogrun to ganger, med en 2.plass og en 3. plass (i varmt vær) Ingen pusteproblemer her, selv om han har litt kortere nese enn ønsket. Han har også vunnet klassen LP1 en gang, med ett forsøk. Bolt er en hund med stor arbeidskapasitet, og bryr seg ikke om andre hunder eller distraksjoner når han er på jobb. Og jobb kan være utstilling, kurs eller annet.
Du kan finne bilder av Odile og Bolt og litt mer informasjon på siden ¨Planlagt kull¨ under menyen.

Ikke uvanlig kom løpetiden brått på, og når det egentlig ikke passer så godt på jobb. Men jeg har heldigvis en forståelsesfull leder og grei arbeidsgiver, så det ordnet seg. Jeg kjørte alene fra Mo i Rana til Vinterbro med Odile. Adiva ble hjemme med far. Denne gangen besøkte vi min mor, og hadde base der.

Vi møtte Bolt i Fredrikstad lørdag 13. mars, og jeg var spent på om det var for tidlig i løpetiden. Selv om jeg etter flere generasjoner med våre tisper kjenner deres løpetidsmønster, er en vurdering basert å hva man ser og kjennskap til tisper i familie ikke en sikker vitenskap. Tispen kan ha startet løpetiden før man ser det, og kommet lengre enn man tror. Og da kan det være for sent, vinduet for en vellykket paring kan være forbi. Tegnene og normalt forløp i løpetiden som har stemt alle de andre gangene behøver ikke stemme hver gang. Er det for tidlig blir det vanligvis ikke noen paring, men lek og tull. Da er det bare å prøve igjen, det går greit. Er det for sent må man vente til neste løpetid.

Det ble bare lek og tull på lørdag og søndag, det bekreftet min tro på at det var litt tidlig enda. Vi kan måle hvor i løpetiden en tispe er, ved å ta en progestrontest. Testen viser hvor langt mot eggløsningen hunden er kommet, man kan da si hvilke dager som vil gi best resultat ved en paring.

Mandag formiddag tok vi en progetrontest på AniCura Jeløy Dyresykehus. Resultatet sa at samme dag, og neste dag var optimale i forhold til eggløsningen. Det ble en paring mandag og en på tirsdag. Vi lot Odile og Bolt få pøve seg på onsdag også, men da var nok tiden ute, for da ble det bare lek og tull igjen. Vi hadde truffet godt på dagene som er optimale for paring.

Når hundene har paret seg henger de en stund, vanligvis 15-20 minutter. I den tiden er det vanlig å holde dem. Grunnen til at vi holder er for å unngå at tispen forsøker å rive seg løs. Det kan skje, gjerne hvis de er uerfarne. Hannhunden kan da få skader, og det må vi unngå.

Det har vært svært viktig for oss å finne en partner som ikke bare passet Odile eksteriørmessig og hadde de nødvendige helseresultatene, men også var uten nære slektninger med nyresvikt, allergi eller OCD.